hva er en takketale, hvordan artikulere
en takknemlighet verdig begivenheten
jeg kan ikke norsk, jeg vil gjerne få sagt det,
få sagt at jeg sliter med selvsensur, kan ikke være
så frittalende som det jeg er, usikkerheten
synlig i språket som går i stykker
det er stas å få pris, jeg liker det, hvem gjør ikke det,
denne gangen ble jeg ikke redd
Amalie Skram-prisen, en pris for kvinnelige forfattere
som skriver skjønnlitteratur
denne gangen ble jeg bare usikker, blitt slave
til kravene, forventningene, alle
øynene som ser
mamma sa: det er ikke sunt med alle disse øynene
aller helst vil jeg si, jeg kjenner meg ikke igjen
når folk sier navnet mitt
aller helst vil jeg si, jeg vil bare titte ned
i glasset, bare le og le og le med muna og abdi
til natten ikke lenger er en realitet
aller helst vil jeg si, jeg er yngre
enn hva jeg er
aller helst vil jeg si, jeg skulle ønske
jeg aldri hadde skrevet et eneste ord
jeg er takknemlig, du må ikke misforstå,
men det er ikke greit at jeg gikk med voldsalarm
som nittenåring, ikke greit at jeg opplevde diktene
bli brukt mot meg i norsk rettssal
du forstår ikke, jeg er bare et barn
som gjentatte ganger har skrevet om
lidelse, som har blitt hyllet og hatet
på grunn av det
jeg vil ikke ha noe av det
vil bare skrive uten at det skal bli sett på
som en provokasjon eller maktdemonstrasjon
jeg vil ikke ha noe av det
vil bare lese og skrive, kritisere og redigere
det er ikke sensasjonelt, jeg leste meg gjennom
barndommen, ville ikke spise, ville ikke være
med venner, mor gjemte bøkene, far tok
lånekortet til biblioteket
aller helst vil jeg si, jeg glir fra verden
egentlig vil jeg ikke lese, skrive, kritisere eller redigere,
men jeg må
jeg må fordi jeg kan.
Takk for prisen!